Jeg har sett etter argumenter for datalagringsdirektivet for å finne en motvekt til argumentene som går i motsatt retning.
Jeg er i utgangspunktet ikke vanskelig å vende, og kan endre standpunkt hvis jeg ser at nye momenter i en sak gjør at ting stiller seg litt annerledes i et nytt og bedre lys. Så jeg prøver å finne gode argumenter for og i mot.
Det som slår meg er at alle argumenter for datalagringsdirektivet er basert på frykt.
FOR-argumenter er: Tenk deg hvis ditt barn…. tenk deg hvis du….. hva om din mor…. Hva om vi blir utsatt for noe?
Skal vi virkelig bygge og sikre vårt samfunn basert på frykt? Utgangspunktet for datalagringsdirektivet er terrortrusselen som plutselig kom over oss som et sjokk for snart 10 år siden. Skal vi godta ar terrortrusslene fjerner vårt privatliv og personvern? Sakte men sikkert ser vi at staten spiser opp vår frihet. Privatliv og personvernet glir sakte men sikkert ut i sanden. Datalagrinsdirektivet er et av momentene som kan fjerne en bit av dette, en stor bit. For å nevne et annet eksempel så trenger vi ikke å gå lenger enn til oss som nå har fått plastkortet fra Ruter# i posten, med pålegg om å bruke det. Det har gjort at vi har mistet litt frihet på et lite blunk. Alle våre reiser med kortet registreres. Og vet vi egentlig når disse dataene slettes? Hva skal Ruter# bruke det til utover å sjekke at vi har “stemplet” oss inn på det offentlige transportmiddelet vi bruker?
Datalagringsdirektivet er en bit av bekymringen for alle nye tekniske vidundermidler som gjør hverdagen lettere for oss …og ikke minst for staten, som ønsker å kontrollere, og 
virksomheter som elsker å samle data om oss for å lage flott statistikk. Statistikk de kan bruke for å tilby oss varer mer målrettet. Fantastisk?
Som kvinnen i USA som 9 måneder etter at hun sluttet å kjøpe bind fikk tilbud om bleier til baby pr post…
Hvis jeg skal dra en sammenligning (som jeg for så vidt har lest et annet sted, men jeg syns sammenligningen var så beskrivende og god) så kan vi jo sammenligne datalagrinsdirektivet med en kontrollør som står ved postkassen vår og noterer ned på blokka hvem vi får post fra og hvem vi sender post til. Sånn i tilfelle det skulle dukke opp et brev politiet ikke liker. Ønsker vi egentlig det?
Til slutt det som har fått meg til å bli motstander av datalagringsdirektivet er et eneste lite poeng: Datalagringsdirektivet bryter mot alle rettsprinsipper!
Vi vil i praksis være en del av en etterforskning FØR vi har gjort noe galt og FØR en forbrytelse er begått.
Både Romania og Tyskland har konkludert med at datalagringsdirektivet er grunnlovsstridig. Kan leses om her. Jeg vil anta, med stor sikkerhet, at det samme gjelder for Norge.
