Det finnes et hyggelig lite punkt i forhold til forslaget til datalagringsdirektivet: Alle de politiske ungdomspartiene står samlet og sier nei. De er veldig klare på hva de mener og er veldig engasjerte. Det er riktig nok variasjoner i ungdomspartienes begrunnelser for hvorfor de er i mot. Men det forteller oss bare at det finnes flere momenter i saken som taler mot innføringen av direktivet.
Magnhild Meltveit Kleppa, Samferdselsminister, oppfordrer oss alle til å si vår mening om datalagringsdirektivet. Det bør skje før 12. april som er høringsfristen. De har opprettet en blogg der vi kan si vår mening. Kun 120 kommentarer er registrert hittil. Det nærmer seg fristen med stormskritt og flere kommentarer bør legges til. Se Magnhild Meltveit Kleppas oppfordring på youtube her
Vi vet allerede at Datatilsynet har konkludert med hvor de står i spørsmålet om datalagringsdirektivet. De har på sin hjemmeside informert oss om at de er mot. De frafråder implementering av datalagringsdirektivet. Les deres svar til høringen her. Datatilsynet har også laget en informasjonsfilm om datalagringsdirektivet for å forklare hva direktivet innebærer for oss. Dette er en kort og veldig informativ film.
Hvorfor ønsker man å lagre?
Formålet med lagringen er å kunne bekjempe alvorlig kriminalitet. Det betyr med andre ord at informasjon om oss alle skal lagres fordi man kanskje kan få bruk for tele- og nettrafikk i svært få kriminalsaker.
Hvorfor er så mange mot?
Datalagringsdirektivet innebærer at vi alle blir overvåket. Informasjon om oss skal i følge direktivet kunne lagres i opp til 2 år, minimum 6 måneder. Hele samfunnet blir i praksis etterforsket før en forbrytelse er begått. Dette er en kontinuerlig prosess og medfører at det alltid vil være lagret informasjon om oss i opptil 2 år etter vår død.
Har innføringen bidratt til økt oppklaringsprosent?
I de land man har innført datalagringsdirektivet har det vist seg at direktivet ikke har bidratt til økt oppklaring av saker.
I både Romania og Tyskland har man konkludert med at direktivet går mot den nasjonale konstitusjonen. Hvis direktivet blir innført så er en reversering vanskelig, tilnærmet lik umulig. Direktivet bryter kraftig inn i vår private sfære. Datatilsynet sier det så vakkert i sitt svar:
Grunnholdningen som ligger bak kan direktivet karakteriseres som en form for ”totalitært svermeri”, nemlig en diffus lengsel etter en tilstand der individet er underordnet statens behov for kunnskap om og kontroll med individene.
Ønsker vi virkelig å bli kontrollert 24/7?
Hvorfor skal opplysninger om deg og meg lagres hvis vi ikke er mistenkt eller knyttet til en konkret etterforskning?
Dette gjelder ikke bare din nabo eller den skumle mannen du så i forrige uke. Dette gjelder deg, dine barn, din mor, far, bror og bestemor som ringer bestefar som er innlagt på syke- og aldershjemmet med demens.
Nesten til sist en litt morsom sak om datalagringsdirektivet 
…og hvis man er i tvil om hvor Arbeiderpartiet står i denne saken så kan du ta lytte til Jonas Gahr Støre her
Til aller, aller sist: Datalagringsdirektivet går mot alle personvernprinsipper!
Veien til Helvete er belagt med gode intensjoner
