Jeg har vandret opp en etasje i flere måneder nå i et nytt bygg. I en trapp jeg syns har vært forferdelig tung å gå i. Trappen er pen og fin å se på, men dærsken så tung den er å gå!
Hypokonderen i meg hadde allerede gitt meg selv mange mulige diagnoser som kanskje kunne forklare hvorfor jeg sliter med den trappen hver morgen. Jeg begynte virkelig å lure på hva som var galt.
En morgen jeg sleper meg opp denne vakre trappen så kommer en kollega rett bak meg og, som alltid den smilende damen hun er, forteller at dette er en forferdelig trapp å gå i. Hva? sier jeg. Jøss er det fler enn meg som sliter med denne trappen?
Så forteller hun at denne trappen ikke følger en viss trappestandard.
Selvfølgelig tenker jeg!!! Det visste jeg jo egentlig. Den informasjonen lå bare veldig godt gjemt.
Det er deilig å endelig gå opp trappen uten å føle at jeg nærmer meg slutten, at hjertet ikke er svakelig og sykt og at “alle” andre også sliter til tross for spreke ben og armer 
5 Kommentarer
fredag 4. september 2009 at 16:36
Jeg kan konkludere med at jeg er frisk
lørdag 5. september 2009 at 09:01
Det finnes en trappeformel: Høyden på to opptrinn pluss høyden på et inntrinn skal bli 62 cm (+- 2cm). Det finnes en rekke andre regler også, og selv om man følger dem alle, kan man fortsatt ende opp med en trapp som er vond å gå i. Trapper er ekstremt vriene greier!
søndag 13. september 2009 at 19:12
Aha! Jeg synes også at enkelte trapper er mye tyngre enn andre. Nå har jeg lært noe nytt!
onsdag 23. september 2009 at 14:21
Det har jeg aldri tenkt på, men det gjorde meg brått mer opplyst! Så godt å vite, da kan jeg (alltid) skylde på dette når jeg peser meg opp en trapp.
Det hjelper kanskje litt at trappen er vakkert laget? Bilde burde medfølge, synes jeg.
søndag 25. oktober 2009 at 07:22
Kanskje trappen er til noe som oppleves som tungt? Ledelsen?
Jeg er sikker på at du etterhvert vil gå den trappen uten (nesten)å merke det!