Uten ull innerst

Med 2 jakker utenpå en tjukk genser gikk jeg til jobb. Jeg frøs og ønsket egentlig jeg hadde valgt ull innerst. Det er juli for f… Ikke en iskald oktobermorgen. Det som er litt kræsj i dag, til å være oktober, er trær som står fulle av grønne blader, epler som ikke er modne, valmuer som blomstrer og kalenderen som viser juli. Riktignok er det siste dag i juli, men ikke engang august pleier å være slik. Vel, normalt ikke slik.

Mot meg kommer syklisten, den gale syklisten. Han sykler i bare shorts! Og han sykler fort, sinnssykt fort, som en gal. Han har en gammel shorts som muligens var på mote på 70-tallet en gang. Han er skranglete, kroppen er bare ribbein og sener. Det kan umulig være mange gram muskler igjen i den kroppen. Og slik sykler han så fort han får sykkelen gjennom vårpussen og til han blir nødt til å parkere sykkelen igjen på høsten. Han er “døpt”… Den Gale Syklisten. Jeg grøsser langt inn i kroppen så fort jeg ser ham. Uansett hvor godt innpakket jeg er så kjenner jeg kulden langt inn i benmargen bare ved synet. Men hvorfor sykler han så fort? Er det for å pine kroppen enda mer? I en villabebyggelse så kan det se ut som et selvmordstokt. Der høye hekker sperrer for sikten så kan han fort bli et offer for en motorisert sak.

Blir han kjørt ned en gang så håper jeg noen kan legge et pledd over ham …så han ikke fryser.

Regjeringen må ta stilling nå – si nei til datalagringsdirektivet!

Personvern er en grunnleggende verdi i et demokrati. Personvernet innebærer en rett til å være i fred fra andre, men også en rett til å ha kontroll over opplysninger om seg selv, særlig opplysninger som oppleves som personlige. Etter EMK artikkel 8 er personvern ansett som en menneskerettighet.

Med en mulig norsk implementering av Datalagringsdirektivet (direktiv 2006/24/EF), som pålegger tele- og nettselskap å lagre trafikkdata om borgernes elektroniske kommunikasjon (e-post, sms, telefon, internett) i inntil to år, vil nordmenns personvern bli krenket på det groveste.

Datalagringsdirektivet ble vedtatt av EU 15.mars 2006, men fremdeles har den norske regjeringen ikke offisielt tatt stilling til om direktivet skal gjøre til norsk lov eller ikke. Gjennom EØS-avtalen har Norge en reservasjonsrett. Denne har aldri før blitt brukt, men så har man heller aldri stått overfor et direktiv som representerer en så stor trussel mot demokratiets grunnleggende verdier som det datalagringsdirektivet gjør.

Vi krever at samtlige politiske partier – og ikke minst regjeringen – sier ifra nå før valget om de vil gjøre datalagringsdirektivet til norsk lov eller ikke. Å ikke ta stilling, slik som de fleste politiske partiene på Stortinget (med unntak av Venstre og SV) har gjort i over tre år, er det samme som stilltiende aksept.

Regjeringen må ta stilling nå – si nei til datalagringsdirektivet!

Du kan bli med på kampanjen ved å bruke denne teksten eller en variant av den på egen nettside. Du kan også støtte saken ved å spre budskapet på twitter, identi.ca, facebook, origo eller andre nettsteder du anser som relevante. Du kan også snakke med folk du møter på jobben, hjemme, på kafé og i ferien. Du bør også signere oppropet mot EUs datalagringsdirektiv, melde deg inn i facebookgruppa mot direktivet og/eller støtte liberalerens epostkampanje. Dersom du vil lære mer kan du starte med å lese artikkelen Alle nordmenn skal overvåkes på Dagbladet.no. For mer detaljert informasjon se EMK artikkel 8 og Reservasjonsrett EØS.

Denne artikkelen er kopiert fra carlchristian.net …jeg kunne ikke sagt det bedre selv.

Jeg ønsker å lytte etter gress som skriker etter vann!

Du lytter mest med ditt høyre øre leste jeg i morges. Jeg var ikke i tvil om at det var riktig for mitt vedkommende. Det var som om jeg plutselig ble oppmerksom på høyre øre. Grunnen er at venstre hjernehalvdel osv og bla bla leste jeg videre.

Jeg satt og følte jeg kunne vri høyre øre som en parabol i diverse vinkler for å fange opp lyder. Så prøvde jeg å lytte med venstre øre, men høyre øre ville absolutt blande seg inn i hva mitt venstre øre holdt på med. Venstre øre for sin del var litt lat og gadd egentlig ikke å anstrenge seg nevneverdig for å ta opp kampen mot mitt høyre øre. Venstre øre lot høyre overta.

Selv om venstre øre er nærmest vinduet og biltrafikken utenfor så var det høyre som stadig vred seg som en parabol mot lyden.

Så jo, jeg kan bekrefte at forskerne helt sikkert har rett …sånn generelt sett. Det kan jo kanskje være tilfeller av speilvendt hjerne…?

Ellers er dagens førstesidestoff på Forskning.no at deprimerte blir sykere av mangel på sol. Javel…. akkurat det trengte man vel ikke være scientist for å skjønne…. Selv ikke-deprimerte blir reduserte av manglende sol om dagen. Det kan undertegnede signere under! Kropp og sinn skriker etter sol. Det er grenser for mye kos man kan greie å lage hjemme før man kveles i det.

Jeg vil ha soooool! Nååååååå!!! Imens skal jeg forske på mitt høyre øre og lytte litt ekstra i dag. Kanskje jeg ved hjelp av mitt glimrende, lyttende høyre øre kan fange opp lyden av et sted der det ikke regner. Jeg ønsker å lytte etter lyden av summende bier og gress som skriker etter vann.

Jeg har forresten presentert bloggen min på Bloggurat.

Jeg har dratt blåbær!

Jeg plukket blåbær. Eller hva det nå heter når man drar en blåbærplukker over blåbærbuskene. Jeg plukket ikke med fingrene, jeg dro en sak over blåbærene. Jeg dro blåbær kan jeg vel kanskje si. Men hvem forstår det hvis jeg sier at jeg har vært ute i skogen og dratt blåbær. Jeg liker ikke blåbærplukkere, det følger med så mye rask. Men jeg får litt flere blåbær i kurven som resultat og det gjør ikke vondt i magen. Det som gjør vondt er å rense de etterpå. Vondt i tålmodigheten og litt i ryggen.

Men det er deilig å være ute i det grønne. Deilig luft, våte grønne blader (for det regner jo ganske jevnt) og bilsus fra trafikken. Trafikken er ganske langt unna men bilsuset er ganske jevnt uansett. Det var også helikoptertrafikken til og fra Ullevål. Men grønt var det der ute. Kanskje bortsett fra dette store treet som så ut til å være det største i mitt siktområde. Det var så rart det treet. Det var mange grønne blader, men litt her og litt der så var det noen røde ting. Jeg gikk litt nærmere for å se om dette var et merkelig epletre. Det var ikke et epletre, det var bare blader som var blitt høstrøde. Høstrøde! tenkte jeg. Hæ? Det kan neppe være mangel på vann. Har treet missforstått og begynt vinterforberedelsene? Det vil jeg ikke ha noe av! ….enda.

Et sted der borte i bebyggelsen hørte jeg noe som lignet et elefantbrøl. Jeg ble litt usikker og lurte på om jeg burde få panikk. Jeg liker ikke å være ute i skogen alene ved turstier hvor det plutselig kan dukke opp en forvillet elefant. Etter å ha tenkt meg om noen sekunder så konkluderte jeg med at det neppe kunne være en forvillet elefant. Det er grenser for hva jeg skal innbille meg selv og få panikk for. Så etter at jeg greide å overbevise meg selv om at det ikke var en løpsk elefant men sikker noe annet ufarlig så dro jeg litt flere blåbær. Jeg tramper litt hardt i bakken for å advare eventuelle hoggormer. Nå-kommer-jeg-og-plukker-blåbær-tramping. Plukker litt til og konkluderer med at det egentlig er deilig å være ute i skogen. Bare jeg ikke går meg vill, møter spøkelser, sinte hoggormer og ville elefanter. Ellers går det greit …tror jeg.

Med blåbær i fryseren skal jeg nemlig bekjempe ribbesnua. 2 ss blåbær hver dag tror jeg er riktig medisin mot det meste Og forhåpentligvis dør jeg ikke av ribbesnua i år.

Verdens eldste….?

Min yngste datter til sin mormor:

Du mormor, når ble du født?

Jeg ble født i 41, svarer mormor.

Åja, sier min datter, så blir det litt stille en stund.

Du mormor? Etterfulgt av en liten pause før hun spør: Var det på 1800-tallet?

Politisk rød?

Politisk anser jeg meg for være relativt rød. Jeg er litt usikker på hvor rød jeg egentlig er, og i følge disse “ekstremt seriøse” testene man kan ta for å se hvor man ligger politisk så ender jeg alltid opp med SV.

Men egentlig er jeg mest en tviler. Jeg vet ikke helt hva jeg tviler mest på, partiprogrammet eller menneskene som skal prøve å gjennomføre det de lover velgerne. Eller kanskje begge deler. Egentlig tviler jeg kanskje på alt.

I et partiprogram har partiet ønsker for et Norge de ser som det optimale Norge. Om det er gjennomførbart er vel alle usikker på, spesielt de i den andre enden politisk.

I en kommune jeg bodde i for mange år siden gikk et parti ut med store løfter om en skole innbyggerne i kommunen lenge hadde ønsket seg. Tidligere hadde dette partiet gått sterkt i mot men hadde nå vist vilje til å gå med på et nytt skolebygg.
Innbyggerne i kommunen var veldig glad for partiets helomvending i saken og partiet fikk flest stemmer ved kommunevalget det året. Spente som innbyggerne (og jeg) var ventet vi nå på at partiet skulle gjøre noe med saken. Og de gjorde noe med saken… Ved første møte etter valget ble løftet om ny skole skrinlagt. Og er fortsatt skrinlagt. Løftet ble kun brukt for å få inn flere stemmer ved valget.

Det var i grunn første og siste gang jeg stemte på et parti ut i fra hva de lover i et partiprogram.

I dag stemmer jeg på menneskene som står til valg og som har vist handlekraft og ærlighet. Jeg gir stemmen til det partiet jeg erfaringsmessig føler jeg kan stole på gjør en god jobb.

Men jeg gleder meg til å følge de tre røverne Bjørn Stærks blåblogg, Hjortens tvileblogg og Mihoes rødblogg.

Jeg fikk i denne omgang stor sympati for Venstre

Stirret i senk av en maur

Mens det regnet på alle andre kanter så satt jeg i min solstol og grillet huden. Jeg kjente hvordan solen stekte meg og hvordan varmen krøp innover til marg og bein. Jeg hadde så absolutt ingenting i mot å se regnet ramle ned borti lia der så lenge de mørke skyene fortsatte å holde en viss avstand.

Det var ikke bare jeg som trivdes i varmen. De små maurene, fluene og biene satte pris på sola og surret og summet om hverandre. Mauren derimot sa ingenting. Ikke en eneste lys kom det fra den. Jeg har aldri hørt mauren trippe rundt selv om den har langt flere ben enn meg. Men den stirret på meg! Jeg prøvde å stirre tilbake men syns det var litt rart når jeg ikke fikk øyekontakt. Har ikke mauren øyne med flere fasetter…? eller…? Jeg har ingen anelse egentlig. Men jeg vet hvordan en maur ser ut og jeg vet hvor de bor.

Men denne mauren hadde klatret opp hele stolbenet og ruslet bortover armlenet på min solstol. Der satt den og strakk seg opp, den sto på bakbena og strakk seg så lang den var. Hodet vippet litt, følehornene virret litt før hodet plutselig ble stille og følehorna pekte mot meg. Den stirret på meg! Jeg var ikke i tvil. Litt usikker på hvordan jeg skulle reagere på det så ble jeg sittende og stirre tilbake. Det hadde ingen effekt. Den rørte ikke på seg, den bare stirret på meg. Vel, jeg tror den stirret på meg. Jeg var rett foran den og med min brede og lange kropp i forhold til den lille saken der så måtte jeg anta det.

Den sto slik lenge. Ihvertfall følte jeg det som veldig lenge for det begynte å føles litt ubehagelig å bli stirret slik i senk. Jeg fant et løst hår på skulderen min. Den la jeg ved siden av mauren. Den bare kikket litt på hårstrået og så tittet den opp mot meg igjen. Hårstrået var den ikke interesert i. Til slutt gikk jeg inn.

Maur er noen fascinerende skapninger, og jeg titter ofte på de når de går i flokk og følge i skogen og på fjellet. Hva er meningen med deres liv?

Det er mye jeg lurer på. Men det er også enkelte ting jeg ikke lurer på! Og det er om Berlusconi bruker kondom eller ei.

Long time no see…?

But now she is waking up