Jeg vil ha endringer! Akkurat nå føler jeg at jeg kveles i mitt eget liv. Som oppkast som sitter fast i halsen og hverken kommer seg opp og ut eller ned.
Nå skal det også sies at jeg fort kjeder meg. Rutiner is boredom …men også nødvendig. Men når rutinene kveler hverdagen så kveles også jeg. Noen elsker rutiner, stablet hverdag, stablet i trygge former. Jeg må ha noe av det uforutsette, det impulsive. En god miks tror jeg er bra for meg.
Jeg leste dagens horoskop. Jeg leser ikke hvilken som helst. Og egentlig så er det vel bortimot et par år siden jeg var inne på nettsiden sist. Men i dag tok jeg en titt. Gjennoppdaget Jonathan Cain. Jeg liker hans måte å formulere seg på. Det er ikke autogenerert horoskop basert på ferdig kalkulerte data. Han skriver selv og tekstene gjenspeiller mannens humor og kunnskap.
Dagens “tekst”:
You are going through some intense experiences. You are finding out a lot about your true feelings. You are weighing up risks. You are trying to identify areas of genuine safety. You are also attempting to build a credible plan of action to ensure a happier mid and long- term future. It ought to be easy. It isn’t. That’s because there’s a crucial conversation that needs to be held about a vital matter. Yet it is one you feel reluctant to embark on. Confront what you’re so far avoiding and suddenly, everything will make a lot more sense. A mysterious green comet now glows in the sky.
Og ja… det er ting jeg unngår. Både her og både der. Denne uka har jeg en “gi f…” følelse. Og det har gitt seg utslag i at jeg ikke gidder å bruke tid på noe jeg normalt presser meg til hver uke fordi det er forventet at jeg gjør det. Dette “noe” gjør meg absolutt ikke lykkelig. Det preger hele uka. Jeg begynner å grue meg mandag morgen. Så presser jeg meg gjennom et besøk og så letter trykket når besøket er overstått. (Jeg besøker et eldre familiemedlem som ikke kan defineres som snill og grei).
Jeg ønsker også å bytte jobb. Noe jeg forsåvidt skrev om i går, så jeg skal ikke gå i dybden på det. Til sist så har jeg begynt å kjede meg i heimen. Det har knirket i sammenføyningene og dialog er forsåvidt kommet i gang. Men jeg har skjønt at jeg må gjøre noe med meg selv og mitt liv. Jeg må ikke nødvendigvis endre hele livsstrukturen min, men jeg må finne noe som gjør at jeg får et optimistisk syn på fremtiden og mitt liv pr i dag.
Jeg vasser og surkler i livet mitt. Tips anyone? Kanskje jeg kan begynne å heale på heltid 
Eller jeg kan ta et par ukers kontemplasjon i et kloster i Alpene (med skimuligheter og masse slalom)? Eller jeg rett og slett skal hoppe ut i noe spennende (usikker på hva) og bare være fullstendig “gær’n” Malekurs i Italia, skrivekurs i Spania…
Mens jeg tenker så får jeg jobbe litt…. For arbeidsoppgavene mine liker jeg selv om jeg ikke liker ledelsen. Jaja… og slik går nu dagan.
10 Kommentarer
mandag 16. februar 2009 at 21:49
Sett deg ned og lag en liste over ting du har lyst å gjøre; lag tre kategorier: 1) ting jeg ønsker å gjøre som er lette å få til innenfor mitt liv, 2) Ting jeg ønsker å gjøre som krever litt mer planlegging/økonomi, 3) ting jeg ønsker å gjøre som er litt for sprøtt til at det lar seg gjøre.
Så gjør du følgende; Gjøra alle tingene i kategori 1, halvparten i kategori 2 og minst en i kategori 3.
og volla! Du har litt å ta tak i!
tirsdag 17. februar 2009 at 09:15
Det skal jeg faktisk gjøre Simen
Tusen takk for tips.
Det tror jeg blir gøy!
tirsdag 17. februar 2009 at 10:52
Først: En skikkelig rockekonsert med masse headbænging.
Deretter: En uke eller mer et eller annet kjedelig sted helt stille og alene.
Kanskje dukker det opp løsninger av seg selv da. Lov å håpe i alle fall!
fredag 20. februar 2009 at 14:01
Oi, midtlivskrisa?!
Ut fra det jeg har lest er du verken fornøyd med jobben eller kjæresten. Og du trenger forandring.
Liker Simens forslag, men er redd det bare funker om uroen din bare kommer av mangel på variasjon i livet.
Vel, vi mannfolk løser det på vårt vis. Og jo mer ekstremt man går til verks, jo usikrere er resultatet.
fredag 20. februar 2009 at 22:36
Vel, rutiner er kjedelige greier.
Kanskje du skulle bryte rutinen med å fortelle det ikke snille familiemedlemet, at det ikke er snilt.
Det er kanskje ikke snilt det heller, men det blir ikke forandring hvis man ikke sier i fra.
Av og til må det bli verre før det kan bli bedre……
søndag 22. februar 2009 at 18:20
Dnort: Jeg tror kanskje midtlivskrise ikke er så langt unna nei
Jeg er mer missfornøyd med kjedelige former enn personer (bortsett fra dette litt ufine familiemedlemmet). Heller til midtlivskrise ja *hehe*
trond: Dette familiemedlemmet som ikke greier å oppføre seg hyggelig is beyond reach
Det har vært prøvd av andre enn meg, men det er ikke mulig å nå inn.
søndag 22. februar 2009 at 18:22
Ellen: En rockekonsert skal bli!
Absolutt på pri 1 liste.
lørdag 28. februar 2009 at 11:59
Å bryte opp, om enn bare for en liten stund, få nye inntrykk, funker for meg. Januar og februar er midtlivskrisemåneder for meg hvert år. Og i den perioden må jeg finne på noe annerledes. I år hjalp en tur til Lisboa på å få perspektiv på ting. Og i morra er det mars
torsdag 5. mars 2009 at 13:43
Simen er en klok mann. Noe må gjøres.
Mitt forslag er å lese The Secret.
Et annet kan være å bytte kontorplass, til et annet og mer stabilt miljø som det tilogmed er lov å prate i. Tvi tvi!!
søndag 15. mars 2009 at 09:33
Ståle: Mars er en deilig måned
Jeg har allerede bestilt ferieturen til sommeren og gleder meg veldig til det. Så nå har jeg noe å se fram til.
Jon: Jeg har jo begynt å trene. Det føles godt
Jeg skal ta en titt på The Secret. Kan jo kanskje ta fatt på den når jeg blir ferdig med Mandelplukkersken.
Kontorplassen er faktisk ganske ok selv om det er et stilleområde. Vi nede i hjørnet har våre små skravleperioder. De er veldig hyggelige
Nå håper jeg bare ting blir avklart på jobben. Når ting blir avklart der så vet jeg sikkert hva jeg skal gjøre. Enten finne noe annet eller bli…