Hvor går jeg til?

Jump to Comments

De sorte fuglene i flokk mot et grå himmel, en grå himmel uten snø, flyr med en mening og en retning. Over trær uten liv, sovende mens de venter på sevjen som stiger med varmen. For hvert skritt jeg tok knirket snøen. Flokken med fugler forsvant mot deres mål. Igjen var lydene av snø som ble presset sammen hver gang jeg satte en fot ned. Jeg gikk et skritt, to skritt, tre skritt. For hvert skritt går tiden. Et sekund, to sekunder, tre sekunder. For hvert skritt kommer jeg nærmere hver nye hendelse, beslutning og til slutt min død.

Fuglene vil alltid fly som sorte flekker mot en grå eller blå himmel, over trær uten liv ventende på sevjen hver vår. Snøen vil fortsette å knirke under andre sko. En dag er vår siste. Men hvor mange skritt har jeg igjen? Fugler vil finne nye mål og nye retninger. Livets sirkulasjon går alltid videre. Hvor går min sirkulasjon videre?

1 kommentar

Filed under Tekster