Hvor går jeg til?

De sorte fuglene i flokk mot et grå himmel, en grå himmel uten snø, flyr med en mening og en retning. Over trær uten liv, sovende mens de venter på sevjen som stiger med varmen. For hvert skritt jeg tok knirket snøen. Flokken med fugler forsvant mot deres mål. Igjen var lydene av snø som ble presset sammen hver gang jeg satte en fot ned. Jeg gikk et skritt, to skritt, tre skritt. For hvert skritt går tiden. Et sekund, to sekunder, tre sekunder. For hvert skritt kommer jeg nærmere hver nye hendelse, beslutning og til slutt min død.

Fuglene vil alltid fly som sorte flekker mot en grå eller blå himmel, over trær uten liv ventende på sevjen hver vår. Snøen vil fortsette å knirke under andre sko. En dag er vår siste. Men hvor mange skritt har jeg igjen? Fugler vil finne nye mål og nye retninger. Livets sirkulasjon går alltid videre. Hvor går min sirkulasjon videre?

Damen jeg aldri kjente er død

Den gamle damen er død. Hun døde en uke før jul. Hun ble gammel, veldig gammel. Så jeg har egentlig ventet på det i flere år. Når man har passert 90 så er det kanskje slik at hver dag man får er en ekstra liten gave.

Hun var enke, en datter.

Huset hennes står der veldig tomt. Vinduene er allerede dekket av frost. Veien fra postkassa til døren er denne vinteren helt uten fotspor.

Når jeg passerte huset i morges så var lyset på soverommet tent, det var et skarpt lys. Vinduene var fortsatt dekket med frost, ingen fotspor var å se fra porten til ytterdøren.

Jeg savner henne selv om jeg aldri kjente henne eller snakket med henne. Det er et hus jeg har passert på min vei til jobb i flere år. Jeg så henne ofte ute i hagen der hun stelte sine frukttrær og blomster. Hun hadde egen grønnsakshage som hun høstet fra senest i fjor høst. Krokrygget over markens grøde.

Det blir aldri det samme igjen. En ny familie vil antagelig kjøpe huset, bygge det om, huset og hagen vil bli omgjort til en mer effektiv plett på jord. Hun vil bli savnet og jeg kommer til å savne både henne og alle blomstene. Hun lagde hvert år en deilig flekk på jorden som jeg likte å passere.

Men hun ble gammel, veldig gammel. Jeg lurer på om jeg er like sprek hvis jeg er så heldig å nå hennes alder.