På vei til kassa ble jeg passert av en nynnende mann, smilende og rak i ryggen. Det er alltid hyggelig å se et smilende menneske. Det er jo med på å gjøre verden til et bedre sted tenkte jeg i mitt naive sinn.
Han rakk kassa før meg og jeg ble stående rett bak ham. En av de mannlige ansatte kom gående forbi og nærmet seg den glade og smilende mannen.
“Dø”, sier den smilende mannen og henvender seg til den mannlige ansatte i det han skal til å passere ham. “Denne høna her.” sier han og peker mot noe nede i kurven.
Høne? tenker jeg, har man ikke sluttet å selge høner. Jeg trodde ikke det var marked for disse seige gamle hønene som ikke engang var greit å ha i hønsefrikasse.
“Ja?” sier den mannlige ansatte litt spørrende og ser ned i kurven.
Så ler den smilende mannlige en litt rå neandentaler latter. Kanskje en teit måte å definere en latter på, og jeg bruker kanskje ordet feil, men det er alltid et ord som dukker opp når jeg skal definere noe som rå og ubarbert, mangel på omtanke og forfinet eller dannet måte å snakke/være på. Kort og greit kan jeg vel kalle det mangel på… ja, jeg vet ikke jeg.
“Denne høna her som er sprengt i midten får jeg vel litt billigere?” Sier denne smilende mannen og ler enda mer.
Herregud, tenker jeg. Finnes det virkelig sånne? Jeg trodde de bare var på film, en slags karikatur på en mann som kun ser på kvinner som leketøy og tilfredsstillese. Men at de fantes i virkeligheten hadde jeg egentlig ikke trodd. Jeg ble målløs.
Den mannlige ansatte ble litt beklemt, smilte et litt trist smil og gikk uten å si noe.
Den smilende mannen fortsatte å le sin rå latter og var tydelig fornøyd med seg selv. Han hadde nok i sitt eget hode greid å få inn en skikkelig bra poeng. Jeg kan nesten se for meg at han sitter på den lokale puben og forteller om sitt fortreffelige poeng om høna. Den uutalte sammenligningen som han syns var utrolig fantastisk.
Plutselig ble jeg usikker på hvor hyggelig det er med smilende mennesker. Det er kanskje greit å ikke vite alt som skjer i hodet på smilende mennesker.
6 Kommentarer
onsdag 15. oktober 2008 at 11:12
Uff, ja kanskje like greit å ikke vite hva alle som smiler tenker, hehe
onsdag 15. oktober 2008 at 20:24
Jeg smiler nok uansett!
onsdag 15. oktober 2008 at 22:08
Alle ordspill kan være morsomme. Også de litt grove. Må bar fremføres med en smule mer finesse enn det denne karen var i stand til.
Siden jeg er nordlending blir jeg ikke så lett sjokkert. Kunne faktisk fort hende at moder’n (snart 75) kunne finne på å si noe om sprengt høne. Gjerne i et finere selskap.
fredag 17. oktober 2008 at 22:03
Uff. Fikk meg til å tenke på Fleksnes. Ikke fordi han var så grov, men fordi han hadde så lite sosial intelligens at jeg alltid satt og følte meg skamfull på hans vegne. Av og til er det griest å gå med iPoden på full guffe. Så slipper en å høre beklemmende kommentarer…
lørdag 15. november 2008 at 02:09
Æsj, så ekkel kommentar.
torsdag 27. november 2008 at 16:59
Plump fyr. Man skal ikke framføre slikt om man ikke har dannet seg i alle fall en viss magefornemmelse om mottakeren, synes jeg.