fredag 11. april 2008...11:18 am
Forsinket ungdomsopprør?
Det er nok ikke 40 års krisa som har meldt seg. Jeg har ikke løpt ut for å kjøpe Harley, jeg har ikke tenkt å hoppe fallskjerm og jeg har ikke meldt meg på kurs for å “finne meg sjæl”.
Derimot har jeg begynt å stille fler og fler spørsmålstegn ved helt grunnleggende ting. Stort sett er det vel bare unge mennesker i ungdomsopprør som på den måten prøver å finne opp hjulet igjen. …og meg da…
Det har kommet fram en større trang til å opponere, mot alt. “Gi meg pusterom” er også et behov som har meldt seg.
Det kan ha sitt utgangspunkt i at utrolig mange mennesker rundt meg til stadighet føler seg kompetent til å fortelle meg hvordan livet mitt skal leves. Egentlig burde jeg opponert mot dette for 25 år siden. Jeg er muligens litt treg…
Uttrykk jeg har tenkt som et mulig svar til de som liker å lede meg i livet:
- Stikke fingrer i ørene og lukke øynene mens jeg nynner høyt på en monoton melodi
- Peke nese
- Legge armene i kors og gjeipe
- Gjøre stikk motsatt av det som forventes
- Slurpe høyt fra suppeskjea
- sleike på kniven
Bare en tanke…
11 Kommentarer
fredag 11. april 2008 at 12:07 pm
Det er aldri for sent…
fredag 11. april 2008 at 2:26 pm
Ellen: Enda godt det
fredag 11. april 2008 at 3:18 pm
Nytt design her inne jo
(hadde minimal surfe mulighet da jeg var på reise så du har kanskje hatt den noen dager…. uansett; Fint!!)
Og er det ikke deilig da - å ha blitt så gammel at man gir blaffen i hva andre mener? Eller i alle fall gir litt blaffen - jeg trenger ikke slurpe eller sleike på kniven engang jeg, bare trekker på skuldrene og tenker so what?!
fredag 11. april 2008 at 7:48 pm
Det synes jeg faktisk er helt passende reaksjoner..
Hvorfor ikke, liksom?
fredag 11. april 2008 at 8:42 pm
Hvorfor opponere? La folk mene og si det de vil, du er deg helt og fullt og det er bare deg selv som har ansvar for ditt liv.. Tenk bare “bla, bla” når de prøver å være besservissere om ditt liv…..
fredag 11. april 2008 at 10:59 pm
Tror det kan kalles midtlivsopprør jeg, men slett ingen krise, tvert i mot.
Jeg har vært der men kommet et skritt videre, roen… kommer i ettertid.
søndag 13. april 2008 at 5:03 pm
Du.. Altså.. Man er jo liksom aldri eldre enn hva man føler seg selv!!!
Ja til litt mer opprør og risting i alle mulige “må”-situasjoner!!!
mandag 14. april 2008 at 7:54 am
Randi: Jeg hverken slurper eller sleiker, men noen ganger så får jeg så utrolig lyst til å gjøre noe annet enn det som er forventet …bare for å se reaksjonen.
Ulme:
Simen: Noen ganger føler jeg bare for å plassere meg selv på kartet. Bare for å poengtere.
Graylady: Midtlivsopprør høres fryktelig gammelt ut
Jeg kan plutselig få følelsen av å nærme meg 50. Da vil jeg heller ta det på konto for forsinket ungdomsopprør *hehe*
Miss Piggy: Jeg er ikke en dag eldre enn 18
mandag 14. april 2008 at 7:58 am
Randi: Glemte… Tusen takk! Jeg syns det ble renere og penere her inne nå. Trenger det minimalt og lyst og trivelig og litt vårgrønt
Ryddig lissom…
fredag 18. april 2008 at 11:12 pm
Det er faktisk ikke skumlere å bli 50 enn å bli 40
Hva er farlig med midtlivs? Er du midt i livet når du er 40 blir du 80 og er du midt i livet når du er 50 så blir du 100. Da foretrekker jeg midtliv ved 45 jeg da 
lørdag 19. april 2008 at 12:24 pm
Graylady: Jeg har nok bare fått et lite tilfelle av panikk tror jeg
…og så innbiller jeg meg at jeg snart begynner å forfalle. Jeg er vel redd jeg en dag skal våkne å finne ut av at rompa begynner å henge nede på knærne osv… Men egentlig skjønner jeg at det ikke er så ille å eldes. Midt i livet håper jeg er mer 50 enn 40. Da blir man gammel og god. Hvis man er midtveis i livet ved 30 ….så er det egentlig litt trist. Men takk og lov for at vi ikke vet når vi er midt i livet 
Skriv et svar