En livreddende latte

Jump to Comments

Det var ikke med sol og lutter glede jeg stablet meg ut av senga i morges. Jeg tuslet inn på badet og stirret på meg selv i speilet og prøvde å tyde formen. En typisk grå form. Å smile til meg selv var ikke mulig og jeg prøvde hardt å tenke på noe positivt, jeg har hørt at det skal være så bra for dagsformen. Men det jeg så i speilet var mitt mareritt. Huden var grå, det var ikke kommet liv i øynene enda og skuldrene var så lute så de nesten lå i hoftehøyde. Jeg lengter etter sol og mere sol. Etter fjorårets våte sommer har jeg et ekstremt stort behov for livgivende solstråler. Jeg vil legge meg ut i sola kun ikledd en bikini. Det er drømmen i dag.

Ute var det gråvær som igrunn lå i samme toneleie som både formen og huden min. Alt var grått og jeg gikk i ett med været. Det var ikke så mange som så videre sprudlende ut der ute, så jeg var nok ikke alene om å føle meg slik. Så gikk tankene mine til Randi som får slikke sol i Texas. Jeg sukket og sukket igjen mens jeg drømte om solskinnsdager.

Inne på trikken får jeg øye på en dame som jeg mener jeg vet hvem er. Jeg mener så bestemt at det er moren til en jeg gikk på barneskolen med. Egentlig en fin frue som var for fin for området hun bodde i den gang. Hun ble skilt fra mannen som passet inn blandt menneskene i området. Det var ikke noe jåleri med ham. Det er mange år siden de ble skilt og hun flyttet. Men i de siste par årene har jeg sett henne en del. Det har vel kanskje sammenheng med at jeg bor i et litt finere strøk. Her er husene skikkelig møblerte og man spiser dannet.

Denne damen, som jeg ikke vet navnet på og som jeg heller ikke i barndommen visste fornavnet på, sitter like foran meg. Hun har alltid nesa langt nede i en bok. Alltid en bok av typen hardback. Hun er fortsatt fin i formen, en skikkelig frue. Pels og skinnhansker og vesker man ikke finner på tilbud i de vanlige veskebutikkene. Man finner de ikke til salgs i vanlige veskebutikker vil jeg anta.

Det som jeg syns er litt morsomt med hennes nærvær er de små utbruddene hun får på vei til jobb. Hun sitter stort sett helt stille og leser og gjør ingen fortred. Smiler gjør hun aldri, men det gjør neppe jeg heller på vei til jobb før inntak av en kaffe latte. Det er ganske fullt på bussen, det er det stort sett. Hun kommer så tidlig på så hun har alltid sitteplass. Men det er trangt i bussen. En naturlig konsekvens av at alle skal på jobb samtidig, så det skumpes litt her og der. Man dulter borti hverandre når bussen bremser og gasser osv. Slik er det å være sild i ei tønne. Det er nesten umulig å unngå menneskelig kontakt.

Hun er ikke så glad i denne menneskelige kontakten. Hun kommer med små sinte hyl når noen ved et uhell kommer borti henne. Hun gir fra seg slike innestengte lyder for å vise at hun egentlig prøver å beherske seg. Hun har nok øvd lenge på det. Samtidig så stryker hun gjerne en hånd over den delen av kroppen som uheldigvis kom borti en annen. Hun stryker hendene over som om hun skulle vært hardt skadet, så stønner hun litt innestengt og uffer seg svakt.

Jeg må innrømme at jeg koser meg litt med forestillingene hennes. Men samtidig så ser jeg at hun neppe kan ha det så godt inni seg.

Først da jeg tok den første svelgen av kaffe latten så kjente jeg litt sol som kom strømmende ut i kroppen innenfra. Men været er fortsatt grått. Jeg får leve på sola som tittet fram litt i går. Men snart kommer det mer sol

9 Kommentarer

Filed under Tanker