I en bok jeg har gravd meg dypt ned i for tiden kom jeg over setningen: Hun låste døren omhyggelig.
Javel tenkte jeg. Hvordan låser man egentlig en dør omhyggelig?
Man har et nøkkelhull og en nøkkel. Så stikker man nøkkelen inn i nøkkelhullet og så vrir man rundt til man skjønner at døren er låst. Ikke noe hokuspokus med det. Men hvordan gjør man det når man skal låse den ekstra omhyggelig?
Ja se der fikk jeg noe å gruble på resten av dagen…
20 Kommentarer
tirsdag 1. april 2008 at 08:40
Man drar i håndtaket for å forsikre seg om at døren er låst
Jeg er helt enig i at det er en ganske misvisende ting å skrive, men det antyder vel en sinnsstemning heller enn en handling, egentlig. Man låser døren og går og legger seg eller man låser døren omhyggelig og går og legger seg. I siste tilfelle er man enten nervøs, nevrotisk eller forbanna, sant.
tirsdag 1. april 2008 at 08:55
Anja: Du har nok rett i det. Det er følelsen som ligger bak dørlåsingen
Man forsikrer seg om at… man er mer oppmerksom på døren som låses.
tirsdag 1. april 2008 at 09:42
Hehe, godtpoeng!
Har caldri tenktt over det slik før…:-)
tirsdag 1. april 2008 at 09:45
Altså, omhyggelig er mer enn å dra i døra, man låser opp igjen en gang for å forsikre seg at klikket man hørte faktisk var at døra ble låst, og låser på nytt, mens man til slutt vrir nøkkelen enda engang for å forsikre seg om at den ikke går lenger mens man forsøker å åpne døra for å være helt på sikre siden.
tirsdag 1. april 2008 at 09:49
Jeg tenker nok som kristin, at jeg dobbeltsjekker og låser den to ganger. Men så har jeg den uvanen at jeg etter og ha forlatt døra, må tilbake for å se om jeg virkelig låste.
tirsdag 1. april 2008 at 12:52
Du skriver det jo selv; “og så vrir man rundt til man skjønner at døren er låst”
Så må du definere “skjønner” – og da kommer Anja, Kristin og Eugenies tillegg inn. Og sikkert mange andre muligheter også – for å være sikker.
Og jo mere nervøs jo flere ganger må du vel skjekke også da for å være helt sikker….
Beskrivelsen til Anja er fin – for det er nettopp det, det lille ordet gjør. Setter deg i stemningen, indikerer at det ikke bare er å låse døra, det er nødvendig å gjøre det omhyggelig, nesten litt uhyggelig over det!
tirsdag 1. april 2008 at 13:08
Minner meg om en diskusjon vi hadde om “ok”.
Hva er forskjellen på “veldig OK” og “ok” og “helt ok” f.eks?
tirsdag 1. april 2008 at 14:06
Hmmm… Og jeg grubler med deg.
(inni hodet mitt; nøkkelhull, check… nøkkel, check… klikk, check… låst, men omhyggelig låst??!!??)
tirsdag 1. april 2008 at 22:21
Er det mulig at døren noensinne er omhyggelig Ulåst???
onsdag 2. april 2008 at 07:18
Tordenlill:
Ikke jeg heller.
Kristin og Eugenie: Men det blir på en måte å herje mer med låsingen bare for å være sikker
Og hvis man absolutt må dobbeltsjekke en og flere ganger så er det kanskje en tvangshandling 
Hvis vi kan legge inn en diagnose på det å låse døren omhyggelig så kan jeg kose meg litt med det.
Randi: Men gjør man ikke alltid det da? Man vrir om nøkkelen til man møter mostand, helt til nøkkelen ikke kan vris lenger
…og i ditt andre avsnitt er vi inne på tvangshandling 
hehehe (koste meg litt med det). Følelsen man har er nesten det jeg vil definere som riktig i forhold til å låse omhyggelig. Og som du sier så er det noe uhyggelig over det. I boken var det også noe uhyggelig over det. Det var for å hindre inntrengere.
Frikke: You got a point
Miss Piggy: hehehe
Ulme:
Det vil jeg tro. Da står døra på helt åpen med skumle mennesker på vei inn 
onsdag 2. april 2008 at 19:31
Jeg rett og slett elsker filosofiske/kritiske spørsmål til hverdagslige begrep/hendelser !!!!!
(men det vet du jo Grøftekanten….)
torsdag 3. april 2008 at 20:34
tja, vi kan skrive det om og låse døra med omhu. (Det er antagelig litt mer åndsnærværende enn å bruke smekklås)
torsdag 3. april 2008 at 21:59
Eller så er det bare en dårlig formulering av en slurvete forfatter med en slurvete redaktør og en slurvete korrekturleser som slipper igjennom all verdens klisjeer….
fredag 4. april 2008 at 01:43
Jeg ser for meg en sånn typisk bygård i farlig strøk dør, men minst tre låser i tillegg til sikkerhetslenke. Å låse omhyggelig blir kanskje da å bruke alle tre låsene, ikke bare en?
Eugenie: Jeg er også sånn som ikke tenker over de dagligdagse tingene jeg gjør, og så må jeg bare tilbake og sjekke. Låste jeg døren, bilen, skrudde jeg av ovnen, og så videre. Jeg føler meg litt paranoid noen ganger.
fredag 4. april 2008 at 01:46
med minst skulle det være.
fredag 4. april 2008 at 07:25
Zulu: Jeg tenkte på deg da jeg skrev innlegget
Håkon: Plutselig satt jeg og grublet på hvordan man omhyggelig låser en smekklås
Hobbyfilosofen: Vel, dette har jeg faktisk kommet over i flere bøker av flere gode forfattere og forlag med gode korrekturlesere
Greia er vel at det egentlig er en måte å beskrive det på …som faktisk er vanlig.
Minneapolise: Jeg gjør også som Eugenie. Men det er fordi jeg av natur er ganske fjern. Som det at jeg til stadighet leter etter mobilen mens jeg snakker i den. Når jeg til stadighet går og sjekker at jeg faktisk har gjort det jeg mente at jeg kanskje trodde at jeg gjorde; så føler jeg at jeg har et slags tvangshandlingsmønster
Dette som jeg leste var i et gammelt hus med kun et nøkkelhull og en nøkkel. Hvis man har mange låser på en dør så får setningen med en gang en mening. Da låser man omhyggelig hvis man låser døren med alle 4 låsene
fredag 4. april 2008 at 22:19
Groftekanten: Det blir jo ikke bedre av at det er vanlig. Det er fortsatt en lettvint klisjé. Det er en veldig lettvint setning som ikke tilfører historien noe gjennom å klistre på det unødige “omhyggelig”.
Enten så holder det å si
“Hun låste døren”
eller så får man si noe i retning av:
“Hun fomlet i vesken. Nøkkelknippet lå alltid i den andre enden. Alltid på bunnen. Tommelen og pekefingeren lette seg fram til den lange nøkkelen til sikkerhetslåsen. Hun grep den og dro resten av nøklene opp etter den. Med en vant bevegelse svingte hun nøkkelknippet rundt og endte opp med ett fast grep om den lange nøkkelen. Furen skulle peke opp. Sakte førte hun nøkkelen inn i låsen og vred om to ganger til venstre. Sikkerhetslåsen hadde to nivåer, først etter andre omdreining ble mothakene koblet i kassettene i den forsterkede dørkarmen. Den lille TrioVing nøkkelen satt hun i standardlåsen. Hun visste at sikkerhetslåsen var mer enn nok, men hun kunne ikke gå fra døren uten å låse den lille låsen også. For å være helt sikker grep hun dørhåndtaket, skjøv det ned og forsøkte å åpne døren. Den var låst. Nå var hun sikker.”
Men er det ikke viktig for historien gidder ikke forfatteren skrive så mye. Da får han/hun heller droppe ”omhyggelig”.
Men der er jo bare min mening.
mandag 7. april 2008 at 08:06
Hobbyfilosofen: Så grubler jeg på: Hvem kan med rette definere hva som er bra og ikke bra
Det er opp til leseren å definere hva føles bra for seg selv. Det er noe av det som alltid kommer til å irritere meg med kritikere. De ønsker å definere hva som er bra eller dårlig for andre.
Setningen “hun låste døren” gir ingen indikasjon på følelser rundt det å låse døren. Hun låste døren… that’s it lissom. Men man må legge til noe som sier noe om hvorfor døren låses. Er det for å hindre en voldsmann, eller bare fordi hun kom hjem og låste døren av gammel vane for å hindre eventuelle inbruddstyver fordi naboen hadde en tilfelle av innbruddstyv for 20 år siden?
Jeg kan forstå bruken av ordet omhyggelig, selv om jeg samtidig syns det er litt merkelig og elsker å henge meg opp i det
Man kan også som du gjør her bruke flere setninger for å beskrive det samme. Men er det ene nødvendigvis bedre enn det andre? Det er vel den enkelte leser som selv avgjør om det er bra eller dårlig. Mange forfattere som stort sett defineres som middelmådige forfattere og under den lista selger jo som “hakka møkk” 
Så det er jo et marked for forfattere som ikke produserer litteratur av høy kvalitet. Men hvem er den rette til å definere hva som er høy kvalitet? Er ikke det leseren selv?
Når kritikere kritiserer forfattere negativt som selger mye; så definerer de leseren som liker bøkene i samme setning som langt under middelmådig.
onsdag 9. april 2008 at 14:00
Omhyggelig og grundig er vel synonymer. Å låse omhyggelig må vel nesten bety at man ikke bare har gjort låserelaterte aktiviteter, men også forsikret seg om at det er låst.
Å låse en dør handler bl.a. om å gjøre en del ting i tilknytning til selve vridningen av nøkkelen i låsen.
Det er for eksempel lurt å først lukke døra…
onsdag 9. april 2008 at 15:12
Dnort: Absolutt!!! Husk alltid å låse lukke døren først
Burde vært bud nr 1.