Da jeg forsto

Jump to Comments

Han var på vei fra badet til senga da jeg så det. Soverommet var nesten helt uten lys. Kun en liten lampe jeg har stående på nattbordet ved senga lyste svakt. Det var da jeg så det mens han gikk mot senga, denne gråfargen som var kommet i ansiktet. Jeg skjønte det vel egentlig da, hvor ille det faktisk er. Gråfargen i ansiktet gjorde at ansiktet lyste i mørket. Jeg tror ikke han selv visste det og jeg sa ingenting.

Han er nok bare sliten tenkte jeg. Han trenger bare å hvile så går det bra. Men etterhvert som gråfargen i ansiktet lyste opp i mørket om kvelden skjønte jeg at han ikke ble friskere.

7 Kommentarer

Filed under Tanker, Tekster