onsdag 12. mars 2008...8:57 am
Oppmerksomhetstrang…?
Jump to Comments
Er vi bloggere kun ute etter oppmerksomhet?
Muligens lider vi under et sykelig behov for anerkjennelse og oppmerksomhet som kan linkes tilbake til en barndom med disse to elementer som grunnleggende mangler. Muligens har vi, til tross for både anerkjennelse og masse oppmerksomhet under barndommen, et unormalt og enormt behov for å bli sett, lest og hørt. Kanskje er vi redd for å forsvinne i mengden?
Er det oppmerksomhetstrangen som er det styrende og ikke gleden ved å skrive?
Vi vil nok alle svare: Skrivetrang!
Men hvis vi tenker oss om og er litt ærlige med oss selv, kommer det da ikke fram et lite element av trang til å bli sett og hørt…? Og er det egentlig noe galt i det?
19 Kommentarer
onsdag 12. mars 2008 at 9:43 am
*tenke, tenke*
Tja, tjo……… Nei, jeg er ikke ute etter oppmerksomhet, jeg har lyst til å skrive litt småtteri, og så har jeg lyst til å lese annet småtteri og litt større ting, som setter tankene i sving, så har jeg litt lyst til at noen skal synes om det lille jeg skriver og komme på besøk til meg, og så vil jeg gjerne komme på besøk til noen andre og legge igjen en liten kommentar. Sånn som her.
onsdag 12. mars 2008 at 10:42 am
Uten tvil oppmerksomhetstrang, ja. Hvis det kun dreide seg om skrivelyst og nett-mingling så har man jo facebook og sånt.
Tanke på å skulle forvinne i mengden - for godt - er klam og ekkel.
onsdag 12. mars 2008 at 11:25 am
Er vi bloggere kun ute etter oppmerksomhet?
Nå kan vel ikke jeg svare for alle med egen internettside, men personlig er jeg ute etter masser med trafikk ja, eller, kall det gjerne oppmerksomhet.
Vi vil nok alle svare: Skrivetrang!
Defintivt ikke. Om jeg hadde hatt nok gjestebloggere til å drive bloggen av seg selv, hadde jeg neppe forfattet et eneste ord selv
onsdag 12. mars 2008 at 2:17 pm
Skrivetrang - og glede?
Men klart vi kunne skrevet i en dagbok og satt den i hylla, men noe av det fine synes jeg er å få feedback (og det gjør man skjelden på en dagbok i hylla….) Å kaste litt ball med andre som tenker på noe av det samme en tenker på selv - og da må en jo først få oppmerksomhet, noen må lese den en skriver og gi respons (=oppmerksomhet).
Litt høna og egget kanskje
onsdag 12. mars 2008 at 2:46 pm
Veldig mange bloggere har et ganske delt syn på det der med oppmerksomhet tror jeg. Vi sitter og skriver i ensomhet, og da kan det være vanskelig å tenke seg at man vil få oppmerksomhet på det man skriver i det hele tatt, og så vil vi gjerne ha feedback, men får vi for mye feedback eller føler vi mister kontrollen over hvem som leser eller hvordan vi blir oppfattet så kan det også oppleves som litt skremmende? Ihvertfall i starten?
Så jeg tror ikke det er noe klart svar på det der, det er ikke så enkelt som at alle bloggere er ekshibisjonister ihvertfall, selv om jeg har sett noen hevde det.
onsdag 12. mars 2008 at 3:08 pm
Skriveglede, kontakt med andre, mulighet for diskusjon og tilbakemeldinger og en følelse av å ikke være alene her i verden.
Og litt oppmerksomhet skader ikke det heller, nei!
onsdag 12. mars 2008 at 5:29 pm
Enig med Lothiane, det handler både om skriveglede og tilbakemeldinger.
Hadde jeg sagt at jeg ikke likte at et av innleggene mine lå på toppen av mest populære innlegg på wordpress tidligere i dag hadde jeg løyet…
Men jeg skriver jo ikke bare for å skrive. Jeg skriver fordi jeg har noe å si. At det ikke alltid er noe viktig er ikke så farlig…
onsdag 12. mars 2008 at 6:17 pm
All of the above?
Jeg er et skrivemenneske. Jeg liker å skrive. Å formulere og sette ord på. Jeg liker også å lese det andre skriver og jeg liker å bli kjent med nye nettmennesker.
I tillegg til dette bor det en feedbackjunkie i meg som får sommerfugler i magen av kommentarer og treff. Det er bare en ting som ville vært mer patetisk enn å være dette. Og det var om jeg ikke innrømmet det.
Det vil selvsagt ikke si at jeg tror jeg kan kjenne andre på meg selv og tror alle drives av samme faktorer som meg.
onsdag 12. mars 2008 at 6:33 pm
Når det kommer til oppmerksomhet så liker jeg at en ved blogging får oppmerksomhet for sine meninger og det man sier (eller skriver da). Man må ikke være av typen som skriker høyest eller tar mest plass som i mange andre tilfeller. Og så er det et samfunn hvor jeg har inntrykk av at folk følger litt mer med på hva som skjer og bryr seg, slike mennesker liker jeg.
onsdag 12. mars 2008 at 8:43 pm
Vibeke: Vi er nok på bølgelengde
Dare: Facebook er helt feil fora for skrivekløen. Det er ikke helt stedet for det. Derimot hvis jeg ønsker mye oppmersomhet rundt min person så er facebook tingen. Ellers liker jeg anonymiteten her og har litt de samme tankene som Vibeke.
picxx: Vi er nok motsetninger
Randi: Følger deg veldig på det du skriver. Jeg kunne sikkert skrevet små ting og tang i en dagbok …men det er liksom ikke helt det samme
Kontakten med andre er helt klart et pluss uten at jeg egentlig higer etter voldsom oppmerksomhet. Det er vel mer dialogen rundt ting jeg koser meg med.
Hjorten: Det er nok forskjellige grader av oppmerksomhetstrang. Igrunn er jeg litt redd for alt for mye
Det genererer mye tid foran PCen også. En annen ting er at man kan risikere å tiltrekke seg mye oppmerksomhet som er negativt ladet. Jeg er blitt beskyldt for å kun være ute etter oppmerksomhet. Men jeg syns vel det var en litt unyansert framstilt. Alle bloggere er kun ute etter oppmerksomhet var påstanden. Og jeg følte at det var litt feil. Verden er ikke svart/hvit, ei heller bloggverdenen tenker jeg da.
onsdag 12. mars 2008 at 8:50 pm
lothiane: Jeg koser meg med oppmerksomheten som er basert på en hyggelig dialog
Det er igrunn godt å se at vi er flere som bruker bloggen som et “kosested”. Kozemozeblågg 
Lin: Jeg var feedbackjunkie før
Det var så morsomt å se alle svarene og at jeg faktisk fikk feedback på det jeg skrev.
Minneapolise: Jeg fikk servert følgende påstand: Bloggere er kun ute etter oppmerksomhet. Litt unyansert påstand selv om enkelte faktisk kan settes i den båsen. Men bloggverdenen er like nyansert som resten av verden så jeg tror nok det finnes de som blogger i mange forskjellige skalaer.
…og jeg koser meg mest i dialog med de som er der også.
Jeg er nok en veldig kozemozeblågger
onsdag 12. mars 2008 at 9:55 pm
Jeg er like glad i koseblogger som seriøse, men jeg synes fortsatt det blir litt annerledes enn å prate om været med naboen. Mange bloggere er flinke til å reflektere over hverdagen, ha små poenger i historier som kan virke banale på overflaten, sånn at vi kan nikke gjenkjennende uten at vi føler vi har hørt det samme mange ganger før.
Dialogen er det beste med formatet, synes jeg. og variasjonen.
onsdag 12. mars 2008 at 10:01 pm
Hadde oppmerksomhet vært mitt mål med bloggingen, ville jeg nok ha hatt en helt annen skrivestil. Antageligvis en som ikke er helt meg.
Skrivingen er hovedgreia. Oppmerksomhet er mer en hyggelig bivirkning. Og da fordi oppmerksomheten kommer på grunnlag av det jeg presterer når jeg er meg selv. En oppmerksomhet kun for oppmerksomhetens skyld, og da med bloggposter skrevet kun for å vekke oppmerksomhet ville ikke hatt samme verdi for meg. Faktisk tror jeg at jeg ville ha vært litt flau over meg selv da.
onsdag 12. mars 2008 at 11:59 pm
Har merket hardt på kroppen at jeg er “oppmerksomhets trang” på min blogg. Uheldigvis er jeg av den type menneske som ikke liker å få oppmerksomhet på den måten. Ikke vondt ment, men jeg blogger for harselere med ting som folk mener er helt på jordet, og det funker. Folk skriver som gale til meg at jeg er teit og dum, gå å heng deg og masse andre rare ting. Syntes dette er KJEMPE gøy fordi jeg med mening fremprovoserer slike meninger. Men alle sin gang, eller hva?
Boblemannen
torsdag 13. mars 2008 at 8:27 am
minneapolise: Ja, dialogen er helt klart min greie. De som mener debatten er det viktigste med blogger og som etterlyser ordentlige debatter syns vi med hang til dialogen er litt for kozete, vi klør hverandre på ryggen etc.
Det er menneskene der ute jeg vil lese. Jeg vil se dybden i menneskene rundt meg.
Lin: Blogging inneholder gjerne flere elementer. Oppmerksomhet får man stort sett i større eller mindre grad. Men det er også forskjellige former for oppmerksomhet man kan tiltrekke seg. Hvis jeg skal definere min oppmerksomhetstrang så er nok den en trang til dialog om forskjellige temaer eller konstruktiv kritikk av det jeg skriver. Det begynner alltid med at jeg har noe på hjertet. Så skrives det ned. Skriveprosessen er den aller beste. Det er når jeg setter ord på tankene som ligger i hjertet og brenner etter å komme ut. Ikke alt jeg skriver har en mening for alle, eller den samme mening som jeg selv har. Men det er ikke så farlig.
Når innlegget er postet så kommer kanskje oppmerksomheten. Det er det usikre momentet. Finnes det noen der ute som ser det samme som jeg så da jeg skrev dette…? En nysgjerrig oppmerksomhetstrang tror jeg at jeg vil konkludere med.
Boblerommet: Jeg antar at kommentarene du får ofte går utover alle proposjoner. Enkelte blir så rasende så de skriver ting de ikke brude skrevet
Har man riktig humor i forhold til sine provoserende innlegg kan det i seg selv være veldig morsomt med slike kommentarer. Men da fordrer det at man faktisk greier å ta det med masse humor 
torsdag 13. mars 2008 at 9:58 pm
Jøjjemeg!!
Jeg bare hiver meg på alle de andre her 
Blogging blir jo litt som en dagbok, men det er greit å få litt feedback på hva man skriver.
Og så er det så kjekt å kommentere hos andre
fredag 14. mars 2008 at 5:33 pm
Miss Piggy: Det er så mange elementer å ta med i betraktninger rundt hvorfor man blogger
Og ingen av grunnene er vel egentlig gale. De bare er grunnen for at man faktisk blogger. Enkelt og greit 
lørdag 19. april 2008 at 11:35 am
Du verden hvor produktiv du har vært den siste tiden. Mye å ta igjen her
Tror vi alle er ute etter oppmerksomhet på en eller annen måte.- Å bli sett som individ er vel noe av det viktigste for oss mennesker. Og det å bare bli sett som et nummer i rekken eller som et viljeløst vesen i en ubestemmelig gruppe som noe av det mest sårende. Selv om tilhørighet også er viktig. Men da kanskje nettopp for å bli sett?
lørdag 19. april 2008 at 12:27 pm
Ståle: Jeg har altfor mange tanker og meninger i hodet som jeg må få ut på et eller annet hvis. Hvis ikke så sprekker jeg som trollet som spiste for mye grøt tror jeg
Vi trenger alle å bli sett i større eller mindre grad. Det er også viktig at vi husker på å se hverandre og lytte. Hverdagsmaset gjør at man ofte glemmer det. Her inne kan vi legge til rette etter våre egne premisser for hvordan vi ønsker å bli sett.
Skriv et svar