tirsdag 12. februar 2008...9:14 am
I natt jag drömde…
något som jag aldrig drömt förut.
Jeg våknet med hjertebank og redsel etter å ha stått overfor en vampyr og en menneskeetende diger edderkopp. Edderkoppen er sikkert inspirert av trilogien Ringenes Herre av JRR Tolkien. De var digre og bloddryppende begge to og klar til angrep. Jeg hadde prøvd å løpe fra de men måtte til slutt innse at jeg var fanget i et hjørne.
Det var da jeg våknet… og innerst inne visste jeg hvor teit det var og at jeg ikke trengte å være redd. Men det var mørkt i rommet og alle andre i huset sov, og hvordan kunne jeg egentlig vite at det ikke var sant.
Valget var å enten ligge under dyna og vente til hjertet roet seg ned litt og panikken forsvant, eller vekke sidemannen og be om hjelp (noe jeg fant ut av var idiotisk, jeg kunne ikke bare fortelle at jeg var redd for vampyrer og svære menneskeetende edderkopper). Eller jeg kunne ta turen rundt i huset selv og sjekke at alt var OK. Jeg gjorde det siste. Og alt var OK 
Ingen blodflekker på gulvet og ikke engang en bitteliten edderkopp var å se, ei heller vampyrtenner som var klar til å bite meg.
Jeg vil mye heller drømme at det er …fred på jord och alla krig var slut…
6 Kommentarer
tirsdag 12. februar 2008 at 9:45 am
Jeg ville vekket mannen. Uten tvil. Siden jeg tror mer på mannen enn vampyredderkopper.
tirsdag 12. februar 2008 at 2:02 pm
Jeg var så glad for at du ikke vekket mannen din! Litt fordi jeg unnet ham å få sove i fred. Mest fordi du valgte en løsning som også jeg kan benytte (jeg bor og sover alene).
Jeg trodde forresten at den sangen ble ferdisunget av oss sekstiåttere. Dette er et gripende gjenhør (jeg sitter her og synger med min sprukne røst)
tirsdag 12. februar 2008 at 3:23 pm
Ellen: Jeg vil ikke dra ham ut av den søte søvnen. Han trenger den så veldig
Og fornuften sa at det var dumt å vekke ham for sånt fantasitøys. Kan tenke meg mobbefaktoren hvis jeg hadde gjort det i etterkant…
Titta: Han fikk lov til å kose seg i sin søte søvn. Ille nok at jeg våknet
Det var vel heller ikke så mye han kunne gjort med de to skrekkelige inntrengerne. 1 offer for mareritt er bedre enn 2 osv.
Syng med den stemme du har!
Det hender faktisk at jeg nynner på denne sangen. Men nå husker jeg den godt fra barneårene. Kos deg med sangen
tirsdag 12. februar 2008 at 8:44 pm
Flink jente som ordner opp selv det
nå blir det verre neste gang - du må både skjekke gulv og tak!!
Synes du ikke det hjelper å krype inntil forresten, uten å vekke opp? Bare høre den jevne pusten og kjenne tryggheten i at noen er der…. men klart edderkopper går helt lydløst dessuten kan de jo komme ned fra taket også, i snoren sin; DET tenkte du ikke på tenker jeg
tirsdag 12. februar 2008 at 8:47 pm
grøftekanten: Er du sikker på at du har fått deg nok søvn i det siste?
Men husk at DERSOM det var virkelighet så er det ikke så mye man kan gjøre….”hvorfor? Jo, derfor!” sjebnen
Forresten, hr du sjekket bak kjøleskapet?
onsdag 13. februar 2008 at 8:07 am
Randi: Ja, huff disse edderkoppene kan jo gjemme seg overalt i sprekker og bak altmulig. Men jeg overlevde så da tror jeg de gikk til noen andre, naboen f.eks
Å krype inntil uten å vekke er koselig, det er trygghet over det også. Det er trygghet i varmen og det jevne pusten.
Zulu: Nei, jeg tenkte ikke på kjøleskapet. Jeg regnet med at jeg ville finne blodspor etter de så jeg gikk ikke så nøye til verks. Og det er jo som Randi sier at de kan jo gjemme seg de oppunder taket også, og kanskje de vasket etter seg også. Egentlig skjønner jeg at det var dumt av meg å sovne igjen
Skriv et svar