I diskusjon/samtale med kristne så henvises det ofte til bibelsitater. Det skjønner jeg på en måte, for det er jo det kristne driver med. De leser Bibelen og er naturlig nok veldig opptatt av bibelsitatene.
For meg og andre som ikke er så opptatt av bibelsitater så føles det litt rart å forholde seg til bibelsitater det henvises til. Det er totalt forskjellige tilnærmelser til det man snakker om.
Og så sitter jeg litt undrende og lurer…
Jeg greier ikke helt å engasjere meg i iveren de viser i forhold til sitatene de henviser til i en diskusjon/samtale når svaret kun er en henvisning til et bibelsitat og ikke med en selvkomponert grublende tanke.
Det blir som å stå å snakke sammen med 2 forskjellige språk hvor man bare delvis forstår hverandre.
Det føles unektelig litt rart at jeg blir mer beveget av Kardemommeloven og Høvding Seattles tale enn av henvisninger til bibelsitater når de står med et stort engasjement og fremsier det ene sterke bibelsitatet etter det andre for å prøve å røre ved min sjel.
“Javel?” tenker jeg da… og…?
16 Kommentarer
mandag 11. februar 2008 at 14:56
Men det, grøftekanten – er vel fordi du vil se og drøfte med mennesker og ikke med en bok? Og mennesker formulerer sine tanker selv, med innspill fra ulike kanaler javist – men med egne refleksjoner, tanker, historie og følelser.
! )
Jeg er enig med deg. Jeg liker også best å diskutere med mennesker. Helst mennesker som også lytter og tenker på det jeg sier uten å ha svaret/sitatet klart før jeg er ferdig. (Øver meg på å gjøre det samme
mandag 11. februar 2008 at 15:25
Randi: Du har nok rett i det. Jeg har ikke tenkt over det, men det er noe med å snakke med mennesket og ikke bare få opplest bibelsitater. Så tenker jeg: Men hva mener du da? Hva tenker du?
mandag 11. februar 2008 at 15:27
Jeg er så enig med deg! Bibelsitater eller andre sitater er jo bare interessante dersom de uttrykker hva folk mener bedre enn de er i stand til selv – om du skjønner? Det hender jo at jeg leser noe og tenker at denne forfatteren sier det jeg tenker, og det på en langt bedre måte enn det jeg får til.Og da er det jo ok.
Men å henvise til bibelsitater eller i det hele tatt AUTORITETER av en aller annen art for å underbygge det man selv mener, ja, det er tmmelig intetsigende, synes jeg. Og det er jo ofte med å kamuflere for en selv og andre hva som egentlig bor der inne i en selv.
TGIM!
mandag 11. februar 2008 at 15:36
Ellen: TGIM finnes ikke tror jeg
BHM er nok mer rett …og jeg skal nok ikke gå inn på en oversettelse her for det var ikke pene ord de første bokstavene der *huff og huff*
Jeg skjønner hva du mener
Og det er noe overfladisk over oppramsning ja. Hvis de har dybde bak ordene så lytter man mer.
Autoriteter…. *hrmpf*
mandag 11. februar 2008 at 18:36
TGIM finnes. For prester og kantorer. Sådetså!
mandag 11. februar 2008 at 21:38
Jeg er enig med deg! Selv om jeg liker bibelen også. Og det er i dybden i bibelordene som skattene befinner seg!:) Bibelen er en veiviser til Gud, men de kan ikke erstatte Gud.
tirsdag 12. februar 2008 at 08:58
Ellen: For alle som gleder seg over at søndagen endelig er passert
Rudie: Jeg finner ingenting som virkelig beveger sjela mi i Bibelen. Det som virkelig beveger sjela mi og der jeg finner Gud er våren som er på vei, snøen som faller, stjernene som lyser, blomstene som vokser, vinden som blåser på fjellet og i seilet på seilbåten etc. Det er godheten og kjærligheten jeg fylles med som er min veiviser, det er det som gjør at jeg føler nærhet med Gud.
tirsdag 12. februar 2008 at 12:27
Men det hadde jo jeg ogsá gjort hvis jeg hadde hatt en fasitt bok til livet. Hver gang noen sa noe som passet meg dárlig, hadde jeg bladd meg fram i fasit-boka og pekt pá svaret og sagt “basta bom”!
Ezekial 28:12
Så sier Herren
Sá det sá!
tirsdag 12. februar 2008 at 14:19
En gammel hednig stikker hoven fram og spør:
Finner du ingenting som beveger sjela di i bibelen?
Jeg blir beveget av nesten hele denne:
http://www.bibelen.no/
(klikk på Kjærlighetens høysang)
selv om den er tillagt Paulus, som hadde det med fasiter og mange ‘hårda bud’ (mange kvinner og homofile har fått og får føle hans vrede!)
tirsdag 12. februar 2008 at 14:49
Bokstavene i bibelen kan nok virke drepende. Men ånden i boka, den gjør Gud levende!
Og som Titta sier, høysangen er virkelig et gullkorn!
Når du skriver om at du finner Gud i naturen, så har jeg blitt så glad i en sang som uttrykker det så bra. Ihvertfall så får sangen meg til å se Gud i naturen!
Men den er kansje litt sentimental…
Om du vil høre den så finns den her: http://rudie-rudie.blogspot.com/2008/01/you-are-my-world.html
tirsdag 12. februar 2008 at 15:09
Örn: Og da hadde jeg tenkt: Åja, han sier det ja
Titta: Tja, jeg blir vel beveget med tanke på at det er en fin tekst. Men ikke åndelig Jesusbeveget
tirsdag 12. februar 2008 at 15:16
Rudie: Ånd i Bibelen… Det hørtes nesten litt spøkeaktig ut
Jeg er veldig begeistret for Profeten av Khalil Gibran, den gir meg faktisk veldig mye. Den gir meg mye mer enn Bibelen. Jeg skal titte innom sangen din, sentimentalt er helt greit 
…jeg er jo dame.
tirsdag 12. februar 2008 at 18:24
Din gylne livssetning er faktisk hentet fra denne teksten, som står i Bibelen…
Det med åndelig Jesusbeveget forstår jeg ikke som svar til meg?
tirsdag 12. februar 2008 at 20:10
Titta: Jeg leser Bibelen som en vanlig tekst. Kristne finner en helt annen dybde i teksten. Det er den dybden jeg ikke finner. Det er det jeg mener med Jesusbeveget. Det var ingen hentydning at du gjør det, jeg fikk med meg at du er hedning.
lørdag 16. februar 2008 at 20:07
Jeg er veldig enig. For en som ikke tror på det kristendommen forkynner, blir det ofte lettere uvesentlig at det vises til bibelsitater. Har en kompis som pleier å svare på bibelsitater med sitater fra H.C. Andersens eventyr. For han er det like (lite) tungtveiende. Litt slemt, men han får nå fram et poeng. Eller?
tirsdag 19. februar 2008 at 11:05
Ståle: Bibelsitatene sier absolutt ingenting nei når man ikke tror. Jeg har innimellom vurdert å bruke Ibsensitater eller norske folkeeventyr jeg da
Som du sier så får det fram et poeng 