Det er rart hvordan vår bevisthet rundt røyk og røyking har endret oss sakte. Jeg husker hvordan jeg ble kvalm og dårlig hver gang vi skulle ut å kjøre den gamle Cortinaen da jeg var barn. Mine foreldre hadde ikke røykfri bil på 70-tallet. Nesten ingen hadde en røykfri bil på 70-tallet. Untatt alle de som var sære, de hadde røykfri bil. Men jeg husker så godt hvordan jeg sleit med å gå inn i bilen. Det luktet helt grusomt og jeg ble bilsyk, uten unntak. Noe som forøvrig ikke forsvant før mine foreldre sluttet å røyke i bilen. (Det er forøvrig et ikke-tema i dag hos mine foreldre). Men røyking var en naturlig ting den gang og de hadde ingen forståelse for mine forsøk på å si noe om jeg ble kvalm av røyken. Alle andre røyka og ingen reagerte som meg, så slutt å tøys.
Jeg har ikke begynt å røyke. Det har aldri vært et tema. Kanskje fordi jeg er gjerrig og ikke så helt poenget med å blåse pengene ut i luften? Eller kanskje mest fordi jeg merker jeg blir dårlig av røyklukt. Min mor røyker fremdeles i dag, og hun har som gylden regel at hvis hennes besøkende ikke tåler røyk så kan de gå og hvis de hun besøker ikke ønsker røyking inne så gidder hun ikke å gå på besøk. Vel, jeg har astmabarn og praktiserer ikke-røyk hjemme …så kan dere gjette hvor ofte min mor kommer på besøk 
Men ting har endret seg siden 70-tallet, ikke så mye hos min mor men stort sett i resten av Norge med røykelov og folks endrede bevisthet rundt skadevirkningene. Skjønt jeg stusser litt når jeg ser de unge som har begynt å røyke. Jeg skjønner ikke helt greia. Men dem om det.
Så til poenget. Jeg sto og ventet på bussen hjem i forrige uke. Vi var mange på bussholdeplassen. Ingen synlige røykere i nærheten. Jeg så vel ikke etter det da jeg ankom bussholdeplassen, men jeg la plutselig merke til det da en en ung jente kom. Hun sto sånn cirka i midten av mengden og tente opp en røyk. Det blåste litt og røyken hennes fikk derfor mulighet til å spre seg ganske bra. Det tok ikke mer enn et minutt så sto hun plutselig helt alene. Der sto hun i midten av mengden med et par meters tomhet rundt seg.
Slik er det blitt å være røyker i dag. Det har vært en stor endring på gang de siste 30 årene. Jeg tenker på astmabarna mine (og alle med luftveisproblemer) og er igrunn glad for det.
Ps: Bare for å poengtere… jeg er ikke glad for at hun plutselig sto alene men fordi bevistheten rundt skadevirkningene av røyking og passiv røyking er tilstede i folket 
Bare sånn at det itte oppstår misforståelser.
8 Kommentarer
søndag 27. januar 2008 at 18:48
Jøje, som jeg kjenner meg igjen i første avsnitt. Jeg har også vært barn i røykebil på 70-tallet. Med astma og greier. Foreldrene mine visste ikke bedre, så de er tilgitt for lengst, men de foreldrene som fremdeles gjør det der, de har jeg ikke mye respekt for.
søndag 27. januar 2008 at 20:36
HvaHunSa: Det bare var slik den gang
…og takk og lov så er de aller aller fleste bevisst og skjermer barna.
søndag 27. januar 2008 at 23:41
Først nå slo det meg.. Hvor urettferdig jeg har behandlet grøftekanten (ikke bloggen din, men den ekte). Mine assosiasjoner til grøftekanten har nok gått i retning søle og grøftefyll.. Så utrolig urettferdig! Grøftekanten blomstret jo i de vakreste vekster og i de flotteste farger.. At jeg kunne ta så feil i så mange år.. *skammer meg*
Har ikke fått lest bloggen din skikkelig ennå, men det kommer, det kommer..
mandag 28. januar 2008 at 08:31
ole k: Grøftekanten er faktisk et vakkert sted
Husker engang en forening som kaldte seg Grøftekantens venner. De jobbet for at man ikke skulle kutte gress og blomster før de var ferdig med å frø seg. Nå ser man at vegvesenet faktisk ikke kutter grøftegresset før sent på sommeren. På den måten opprettholder man veksten av blomster i grøftekanten. Velkommen tilbake 
tirsdag 29. januar 2008 at 12:43
Hallooooooo!
Det er egentlig litt synd på røykerne i dag. Her utenfor klumper de seg sammen under et bittelite tak mens kulingen uler og snøen står vannrett inn mot de nikotinavhengige. Dersom jeg skal begynne å røye blir det i alle fall ikke i dag!
onsdag 30. januar 2008 at 10:09
Ellen: Halloooo igjen
Ja, det ser litt trist ut der de står og hutrer med røyken sin denne årstiden. Det er LITT synd på dem. Men jeg tror ikke jeg skal prøve meg på den sporten enda ihvertfall. Når jeg blir 80 så skal jeg sikkert snart køye allikevel så da kan jeg sikkert ta en blås for å se hvordan det er
Men ikke i dag, det er som du sier altfor surt ute.
mandag 25. februar 2008 at 14:03
Ikke like lett å være røyker i dagens samfunn, nei.
Jeg har heldigvis klart å slutte.
Jiippiiii!
mandag 25. februar 2008 at 15:35
Tordenlill: Gratulerer med at du har greid å slutte å røyke …selv om det kanskje er en stund siden