Pupper, pupper, pupper…

Jump to Comments

Jeg må innrømme at jeg har et overfokus på pupper. Min egne, eller det vil si mangel på dem. Og jeg har sukket og stønnet mange ganger i løpet av mitt liv over at min søster fikk så store og jeg fikk… ingenting. En klar forfordeling her av min søster. Men så har jo jeg hatt en kropp som lignet mest på en blank og fin ispinne. Min søster har fått både vaniljeisen og sjokoladetrekket på ispinnen.

I midten av tenårene fikk jeg av min mor et par BHer. Ikke fordi jeg trengte dem, men kanskje fordi hun hadde et håp om at de en dag skulle sprette ut hvis jeg bare overtalte dem til å fylle ut BHene. Det var grusomt pinlig å gå på skolen med BH når “ALLE” visste at jeg ikke hadde noe å fylle dem med. Og gutta i gata var mer interesert i å se dusken til nabojenta enn å se i min retning (i og for seg greit det syns jeg nå, de er ikke så kjekke i dag). Ingen drømmesituasjon for en ung pige som skjønner at drømmegutten aldri kommer til å se hennes vei. Vel, drømmegutten er i dag langt fra noen drømmegutt så jeg gikk sånnsett ikke glipp av noe.

Jeg var uansett heldig å få en mann til slutt. Han tok meg til tross for manglende utforinger i BHen. Hyggelig det selv om det ikke varte så lenge. Barn fikk vi også. Og med barna så kom det fram noe som kunne ligne pupper. Jeg var veldig stolt Og da min bror kom med ufine kommentarer som var et forsøk på å tøyse så kunne jeg fortelle ham at jeg hadde donert morsmelk til nærmeste prematuravdeling fordi produksjonen var så stor. Kvalitet foran kvantitet! Hah!

Samtidig så blir jeg irritert på puppehysteriet. Selv om jeg vet at jeg er overfokusert på mine egne. Hvis jeg skriver litt tankespinn rundt mitt hjertesukk så ender plutselig innlegget på mest leste lista. *stønn* Hvorfor? Og så ender man opp med flåsete kommentarer …stort sett. 90% er kommentarer som egentlig sier med om avsenderen enn om mottakeren.

I hin dager så hadde jeg en blågg et helt annet sted. Der hadde jeg et innlegg som oppnådde over 8000 lesere i løpet av et par dager. Det var ikke om pupper. Det handlet om noe i midtpartiet som jeg ikke vil nevne ved navn her. Det var helt uskyldig men responsen var enorm og antall kommentarer var formidabelt. Et fåtall av disse kommentarene var reflekterte. Så tenker jeg… hvorfor gidder jeg å øse ut av meg mine tanker når de bare pulveriserer av sleivkommentarer som ikke har vært igjennom en hjerneprosess. (Til dere som faktisk skriver ordentlige reflekterte kommentarer så håper jeg dere ikke tar dere nær av det, jeg er bare oppgitt over alle de andre).

Nå vet jeg at dette innlegget kommer til å glitre på mest leste lista en liten stund. Ikke fordi man har en formening om at jeg har intelligente tanker… Men jeg vet ihvertfall at leserne som forventer saftige bilder og kanskje tekst som kan gi et bidrag til erotiske drømmer og tanker blir meget skuffet i møte med min blågg *hehehe* (sånn sett føler jeg meg litt slem).

Jeg hadde en testeblågg et par ukers tid. Der skrev jeg erotiske dikt og tanker for å sjekke ut responsen på virkelig sexrelatert blågg med saftige innlegg. Vel, det var ikke slibrighetene som jeg vanligvis hadde opplevd som det ble mest av, det var alle de som ser med skrekk og gru på enhver ytring som er positiv til kropp og seksualitet. Det er lov å bli oppgitt da

Min mening er: Elsk deg selv! Uansett. Med hud og hår og mangel på pupper eller altfor store. Jeg har stor humor på min egen kropp og kan også med stor tilfredshet se at jeg har fått mer å skryte av med årene. Pupper er som med neser og ører. De blir større og lengre jo eldre du blir. De vokser og vokser. Nesten så jeg gleder meg til å gli en gammel dame.

Og til dere som forventer bilder av pupper og annet stas… vel, skuffa nå? hehehe

21 Kommentarer

Filed under Tanker

Tag'er: overfokusering, pupper, selvtillit, sex, sexfokusering