Å legge kroppen min under en kald dyne er himmelsk. Da kan jeg legge alle mine tanker vekk og trekke dyna godt om meg. Der kan jeg kjenne varmen som omslutter meg etterhvert som søvnen smyger seg inn i meg. Da vet jeg at jeg i mange timer kan ligge slik med hodet fullt av ingenting. Da er alt slutt …for en liten stund. Da kan jeg hvile, la sjelen få ro. Det hender at mine siste tanker før søvnen overmanner meg er at det er helt greit om jeg sovner inn i natt og bare blir borte, for evig og alltid. For er det å dø det samme som å ligge overmannet av søvnen så er det helt greit å dø.
Men jeg våkner alltid.
Det første som skjer når jeg våkner er at livets realiteter sakte innhenter meg. Sakte men sikkert legger minnene seg på plass i meg. Det er da jeg også overmannes av følelsene fra gårsdagen. Resignasjonen. Den følelsen som preger sjelen når jeg sovner er den som først kommer sterkest tilbake. Resignasjon.
Jeg har tidligere alltid tatt tak i ting. Gjort noe med problemene etterhvert som de dukker opp. Men enkelte ganger har jeg også måttet innse at det ikke er alt jeg kan rydde opp i. Det er ihvertfall ikke mulig hvis problemene inneholder mennesker som ikke er villig til å ta tak i ting. Enkelte velger alltid å overse eller ignorere. Så får problemer gå sin skjeve gang uten at noen gjør noe med det. Da trekker jeg meg vekk.
Men nå våkner jeg opp hver morgen med resignasjon. Hvor lenge var Eva i paradis? Hvor lenge skal jeg bruke opp kreftene på håp som stadig blir tråkket på, som stadig bare svinner hen og blir til ingenting. Jeg hadde alltid et håp tidligere. Jeg var alltid fyllt med håp. Det var håp for morgendagen som gjorde at jeg tok tak i ting. Det var håp som fyllte meg når jeg våknet. Fyllt med vilje til å gjøre godt, til å være et godt tilskudd til hverdagen for de rundt meg. Når nedturene kom så prøvde jeg alltid å se det positive i det. Hente fram lærdom for å bygge videre på det. Og alltid med et håp om at livet mitt skulle gå fremover. Jeg sa til meg selv at det var to skritt frem og ett tilbake.
Det var før, nå er jeg bare sliten og uten håp. Men jeg smiler. Det er ansiktet som av gammel vane smiler.
1 kommentar
fredag 18. januar 2008 at 08:21
Men mitt horoskop for januar er følgende: You want an easy life? Who are you kidding? That’s just one of the things you say when you are tired. You no more mean it than you mean any of the heated remarks you sometimes make. Would you really like a wish-granting fairy to be taking you at your word in the midst of some idle fantasy? You may think so. But you may also find that some dreams are much more satisfying as dreams than they ever could be as realities. Where, in your ‘busy life’ would be the challenge you thrive on? Where would be the drama that adds spice to your existence? Life is not easy for you now, as we enter 2008, but it is about to become extremely rewarding.
Da setter jeg meg ned og venter på det